Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke. Det er fordi kommuner og nødetater må prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp i en krise.

Du finner mer informasjon på Sikker hverdag | Sikkerhverdag

I løpet av Egenberedskapsuka vil alle landets husstander få en brosjyre i posten. Den inneholder viktig informasjon om hva du kan gjøre for å forberede deg og familien din på kriser. Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke. I brosjyren får du konkrete råd om hva du kan gjøre.

Egenberedskapsrådene som blir presentere i brosjyren, ble oppdaterte tidligere i år. 

Hensikten med rådene er at en skal være i stand til å dekke de mest grunnleggende behovene i en krisesituasjon: varme, lys, drikke, mat, legemiddel, førstehjelp, hygiene og informasjon.

Bakgrunnen for oppdaterte råd er en forverret trygghetspolitisk situasjon i Europa. Andre viktige drivkrefter er klimaendringar som fører til mer ekstremvær, og samfunnet sin avhengighet av strøm, vann og mobilnett. 

Bruk helga til å gå igjennom brosjyren du har fått i posten og fyll ut sjekklista (side 10 i brosjyren) for å se om du har alt du trenger for å være forberedt.
Husk at du er en del av Norges beredskap.

Vann
Du trenger vann til drikke, matlaging og hygiene. Hvis du lagrer rundt 20 liter drikkevann per person som bor i huset dekker det et minimumsbehov av hva du vil trenge på en uke.

Varme og lys
De fleste boliger har elektrisitet som den viktigste kilden til oppvarming. I mange boliger er strøm eneste varmekilden. Skjer det et strømbrudd om vinteren, kan det fort bli kaldt og mørkt inne. Du bør derfor ha en plan for å holde varmen og for å slippe og sitte i mørket.

Mat
I en krise er det ikke sikkert du får handlet mat. Derfor bør du ha nok mat for en uke til alle som bor i huset, og du bør ha tenkt igjennom hvordan du skal få tilberedt maten om strømmen og/eller vannet er borte.

Egenberedskap for betalinger
Betalingssystemene i Norge er sikre og effektive. Likevel kan digitale angrep, menneskelige feil, systemfeil eller strømbrudd føre til at systemene ikke virker som de skal. Hvis du ikke lenger får betalt slik du pleier, er det lurt om du har andre måter å betale på. Kontanter og flere betalingskort er gode alternativer.

Legemidler og førstehjelp
I en krise kan det være vanskelig å komme gjennom på medisinsk nødnummer eller hos legevakten. Derfor er det viktig å kunne grunnleggende førstehjelp og ha førstehjelpsutstyr i boligen din.

Bruker du medisiner er det viktig at du alltid har medisiner slik at det rekker i minst 1 uke før du går tom.

Hygiene
Dårlig hygiene kan føre til smitte og sykdommer. Hvis du ikke har vann i springen, blir personlig hygiene og renhold mer utfordrende. Det er anbefalt å ha våtservietter, håndsprit, hansker, toalettpapir og avfallsposer tilgjengelig. Bruker noen i husstanden bleier, menstruasjons- og eller sanitetsprodukter bør du også ha et ekstra lager av dette.

Informasjon og kommunikasjon
Ved kriser er det viktig at du får informasjon fra myndighetene om hva som skjer, og hva du bør gjøre. Forbered deg derfor på hvordan du skal få informasjon hvis strømnett, mobilnett og/eller internett slutter å fungere. 

NRK P1 er beredskapskanalen som skal sikre informasjon til publikum, også dersom andre nyhetsmedier og offentlige nettsteder ikke er tilgjengelige.

Nabohjelp 
Samarbeid og fellesskap er en stor ressurs i kriser. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB oppfordrer til at man snakker med dem rundt seg og hvordan man kan samarbeide for å klare seg ved ulike kriser.

Du finner mer informasjon på Sikker hverdag | Sikkerhverdag