Når er motorferdsel i utmark tillatt
Motorferdselslovens hovedregel er at all motorferdsel i utmark og vassdrag er forbudt med mindre annet følger av lov eller tilhørende forskrift. Det er flere unntak i både lov og forskrift. Unntakene kategoriseres som direktehjemler og dispensasjonshjemler.
Direktehjemler
Direktehjemmel betyr at en til et gitt formål kan bruke motorkjøretøy som bil, ATV, snøskuter eller lignende, lande med helikopter, eller bruke båt i utmark uten å søke kommunen om dispensasjon.
Direktehjemler: motorferdselsloven § 4, nasjonal forskrift § 2 og § 3
Dispensasjonshjemler
Dispensasjonshjemler betyr at du må søke kommunen om å bruke motorkjøretøy som bil, snøskuter eller lignende, lande med helikopter, eller bruke båt i utmark. Ingen har krav på dispensasjon etter motorferdselsregelverket. Det er opp til kommunen å vurdere, innenfor rammene av regelverket, om søknaden skal innvilges eller ikke.
Dispensasjonshjemler: Motorferdselsloven § 6, nasjonal forskrift § 5, § 5a, § 5b og § 6.
Regler for søknad om dispensasjon/klage
Bruk av motorkjøretøyer som ikke er tillatt direkte i motorferdseloven eller den nasjonale forskriften, krever dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark.
1. Skriftlig, begrunnet søknad sendes kommunen.
2. Søknaden må gjelde et av de foran nevnte formål, eller det må påvises et særlig behov som ikke kan dekkes på annen måte, og som ikke knytter seg til turkjøring.
3. Tillatelsen må medbringes under transporten.
Kommunen skal vurdere transportbehovet opp mot mulige skader og ulemper, og kan sette vilkår for tillatelse. For noen kjøreformål kan kommunen gi tillatelse for et bestemt antall år.
Vedtaket kan påklages til statsforvalteren. Klagen sendes via kommunen innen 3 uker etter at melding om vedtaket er mottatt.
Det er viktig å søke i god tid, ellers kan man risikere at kommunen ikke rekker å behandle søknaden før man ønsker å kjøre.
Hvilke myndigheter arbeider med motorferdsel i utmark
Kommunen er dispensasjonsmyndighet etter motorferdselloven, og har ansvar for å regulere motorferdsel i utmark. Kommunen kan gi dispensasjon til å bruke snøskuter, for eksempel til å frakte bagasje og utstyr til private hytter. Dispensasjonen skal begrenses, og være mulig å kontrollere.
Statsforvalteren veileder kommunene, og har ansvar for å gjøre lovlighetskontroll av kommunale vedtak. Gjennom veiledning ønsker vi å oppnå lovlige og kontrollerbare vedtak.
Politiet, Statens naturoppsyn (SNO) og Fjelltjenesten skal håndheve loven i utmark. De kontrollerer også dispensasjoner i felt. Klare brudd på loven blir anmeldt. De gir også tilbakemelding til kommunen og Statsforvalteren om de finner ulovlige vedtak under en kontroll.
Kommunale vilkår for tillatelser etter nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag §§ 5 og 6 satt i medhold av § 7:
- Transporten skal kun foregå innenfor angitt tidsrom, formål og trasè.
- Nattforbud: All kjøring mellom kl. 2300 og 0700 er forbudt
- Helligdagsforbud: Det er ikke adgang til å kjøre fra lørdag kl. 14 til søndag kl. 1600. Kjøring er forbudt på følgende dager: 1. og 2. juledag, 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag og 1. pinsedag.
- Kjøring under opphold på hytta er forbudt
- Vintersesongen er avgrenset til senest 30.04.
- I tilfelle hytta brukes av flere familiemedlemmer og rettighetshavere i samme tidsrom kan likevel bare ett kjøretøy brukes. Originaldispensasjonen skal medbringes.
- Ved alle kjøreoppdrag skal slede være tilkoblet snøscooteren.
- For privat grunn gjelder eventuelle vilkår satt av grunneiere.
- Mislighold av dispensasjonen og/eller vilkår satt i den, samt endrede forutsetninger kan føre til at dispensasjonen blir inndratt. Kjøring på søndager skal unngås. Forøvrig skal ferdselen skje hensynsfullt i forhold til annen virksomhet, natur og friluftsliv.
- Kjøring på søndager bør unngås.
Følgende dokumenter skal følge kjøretøyet og fremvises på anmodning av offentlig oppsyns- og tilsynstjeneste: Dispensasjon, førerkort og vognkort, byggetillatelse/byggemelding ved byggearbeider.
Motorferdsel i utmark under elgjakt – hva er lov?
Elgjakta er for mange årets desidert største høydepunkt. Før jaktlagene drar til skogs eller til fjells er det viktig å vite hva som er lov og ikke når det gjelder motorferdsel i utmark.
Bruk av barmarkskjøretøy er vanlig for å frakte ut felt vilt. Enkelte jaktfelt i Tjeldsund kommune er dessuten store og har lite utbygd infrastruktur. For å oppnå en effektiv jaktutøvelse i jaktfelt som ligger langt fra vei, kan det være behov for å frakte utstyr til leirplass med enten barmarkskjøretøy, sjøfly eller helikopter. Hva må du søke dispensasjon for? Hvilke regler gjelder i verneområder? Og hvor går grensen mellom lovlig transport og ulovlig bruk av motorkjøretøy under jaktutøvelsen?
Elgjakt og regelverk
Både motorferdselloven og viltloven har bestemmelser om motorferdsel i utmark. I utmark er all motorferdsel i utgangspunktet forbudt. For uttransportering av felt elg er det en direktehjemmel i motorferdselloven. Jaktlaget trenger derfor ikke søke kommunen om dispensasjon for denne kjøringen, med mindre feltet ligger i et verneområde.
Direktehjemmelen gjelder både for kjøring på barmark og på snødekt mark, men gir ikke adgang til transport av jegere eller utstyr ut i terrenget. Skal man hente ut vilt med helikopter eller sjøfly, må man ha dispensasjon fra kommunen. Det samme gjelder dispensasjon for transport av utstyr til leir dersom jaktfeltet ligger langt fra vei eller de åpne barmarksløypene i Finnmark.
Vær oppmerksom på at en del verneområder har forbud mot motorferdsel. Dette gjelder også uttransportering av felt vilt. Du må da søke vernemyndigheten om dispensasjon fra verneforskriften. Send søknad til Statsforvalteren eller Nasjonalparkstyret eller verneområdestyret. Kontakt miljøavdelingen hos Statsforvalteren om du er i tvil om hvem som er forvaltningsmyndighet. Dispensasjon fra kommune eller vernemyndighet skal alltid være med under kjøringen og vises uoppfordret til oppsynet.
Viltloven
Viltloven § 21 har forbud mot bruk av motorkjøretøy, luftfartøy eller motorfartøy under selve jaktutøvelsen. Det er forbudt å lokalisere og forfølge vilt, avlede viltets oppmerksomhet fra jegeren eller løsne skudd fra fartøy eller kjøretøy. Forbudet gjelder også bruk av drone. For eksempel er det etter § 21 forbudt å kjøre på en topp for å speide etter elg, selv om man er på vei for å frakte ut felt vilt.
Kjør aktsomt og vis hensyn
All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker. Dette følger av motorferdselloven § 8. Aktsomhetsplikten omfatter blant annet valg av kjøretrasé, kjøretøy og kjøreadferd. Om mulig bør eksisterende kjørespor følges. Unngå myrer og fuktige områder hvor det lett oppstår terrengskader. Dype kjørespor kan føre til at myra dreneres slik at livsmiljøet for fugl og planter ødelegges. I våre nordlige områder, hvor vekstsesongen er kort, er slike terrengskader ofte irreversible.
Er jaktlaget fortsatt usikker på hva som er lov eller ikke, så ta kontakt med Tjeldsund kommune eller Statsforvalteren.
Snøskuter til hytta - hva er lov?
Eier du hytte kan du søke kommunen om dispensasjon for å transportere bagasje og utstyr til hytta. Kan bestemor, svigermor og barn kjøre for eier? Her finner du svaret!
Transport av bagasje og utstyr til hytter – nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag § 5c:
Transport av bagasje, ved eller annet tungt utstyr til private hytter er et nytteformål. For at kommunen skal kunne gi tillatelse etter nasjonal forskrift § 5 c, må følgende betingelser være oppfylt:
- Søker må være eier av hytte.
- Kun tillatt for transport av bagasje og utstyr, men kan være adgang å la personer sitte på om det er plass.
- Hytta ikke ligger tilknyttet brøytet bilveg.
- Hvis kjøringen ikke er til skade for naturmiljøet eller til vesentlig ulempe for rein/reindrift, friluftsliv mv.
Hva kan du transportere?
Nødvendig utstyr og bagasje kan transporteres til hytta med bruk av snøskuter. Dette kan være ved, propan, materiale, hermetikk og annet som er for tungt å bære med seg.
Selv om det nå ikke lenger gjelder et krav om minimumsavstand fra brøyta vei, er det fortsatt ikke tillatt med ren persontransport til hytta.
Hvem kan bruke dispensasjonen til hytteeier?
- Hytteeiers nærmeste familie i rett opp- eller nedadgående slektslinje - altså barn og foreldre.
- Hytteeiers ektefelle eller samboer.
- Hytteeiers barns ektefelle eller samboere og barn, svigerbarn og svigerbarnebarn.
- Hytteeiers foreldre og svigerforeldre og besteforeldre og svigerbesteforeldre.
Alle disse kan benytte dispensasjon til hytteeier, men kan ikke få innvilget selvstendige dispensasjoner. Det at dispensasjonen kan deles med flere personer må ikke bety at det gis flere turer enn ellers.
Statsforvalteren anbefaler at kommunene skriver navnene til de som har søkt om transport i dispensasjonen til hytteeieren etter § 5. Dette for å spare tid ved en eventuell kontroll i møte med kontrollmyndighetene.
Hytter med flere eiere – ny tolkning
I dag kan alle som har eierandel i en hytte, og har behov for dispensasjon for å frakte bagasje og utstyr til hytta, søke om tillatelse etter nasjonal forskrift § 5 bokstav c.
Hytteeiere må samordne transport
Selv om flere nå kan søke dispensasjon etter nasjonal forskrift § 5 bokstav c er departementet klar på at kommunen må se transportbehovet for eierne i sammenheng og forutsette at hytteeierne samordner transportbehovet.
Det at flere kan få dispensasjon må ikke bety flere snøskuterturer. Kommunen må også gjøre vurderinger i lys av den samlede belastningen motorferdselen kan medføre for natur, dyre- og friluftsliv i det aktuelle området. Kommunen kan også lage retningslinjer for hvor mange eiere som kan søke per hytte dersom dette er nødvendig.
De som ikke kan få innvilget dispensasjon etter nasjonal forskrift § 5c kan søke etter nasjonal forskrift § 6.
Transport som ikke kan skje etter nasjonal forskrift § 5c er følgende:
- Transport av utstyr for andre enn de som regnes som nærmeste familie av eier.
- Transport av utstyr til foreningshytter.
- Transport av utstyr for leie eller låntaker av hytte, ikke eier av hytta.
Hvis noen av disse har behov for å transportere bagasje og utstyr til hytte må de søke etter hjemmelen nasjonal forskrift § 6.
Kommunen kan, men må ikke innvilge dispensasjon
Kommunen har myndighet til å gi dispensasjon til å bruke snøskuter til slik transport etter nasjonal forskrift (nf) § 5c.
Ingen har krav på snøskuterdispensasjon. Kommunen skal alltid vurdere nødvendigheten av kjøring, samt den samlede belastningen motorferdselen kan medføre for natur, dyre og friluftsliv.
Kommunen kan også i egne retningslinjer sette begrensninger for hvor mange eiere per hytte som kan søke dispensasjon. Å være eier av hytte utløser ikke en rett til motorferdsel. Det er kommunens ansvar å forsikre seg om at søker faktisk er eier av hytta.
I tilfeller hvor samtlige vilkår for å gi dispensasjon er tilstede, kan kommunen bruke sitt forvaltningsmessige skjønn, for å ta stilling til om kommunen skal gi eller avslå søknad om dispensasjon. Kommunen bør sette vilkår for å unngå skade på naturmiljø.
Kartfeste kjøretrase
Kommunene skal i tillatelser etter denne bestemmelsen kartfeste eller på annen måte entydig angi hvilken trasé som skal benyttes. Kommunen kan dermed styre kjøringen dit den gjør minst skade for sårbar natur og hvor det er fare for å forstyrre rein og annet dyreliv.
Kommunene kan også sørge for at skutertraseen ikke kommer i konflikt med folk på ski eller andre friluftsinteresser. Det vil også gjøre det enklere for politiet å kontrollere at folk kjører i henhold til tillatelsen.