Barneverntjenesten Tjeldsund

Kunne du tenke deg å gjøre hverdagen til et barn bedre ved å jobbe som besøkshjem, beredskapshjem eller fosterhjem?

Et besøkshjem er en familie som ansettes av barneverntjenesten for å ta imot ett eller flere barn i helger og eventuelt ferier. En forutsetning for å bli besøkshjem er at familien har en stabil livssituasjon og kan binde seg for minst ett år.

Et beredskapshjem er et privat hjem som på kort varsle kan ivare ta barn som er i akutt situasjon. Mer informasjon finner du på Bufdirs sider.

Et fosterhjem er et privat hjem som ivaretar daglig omsorg for et kjent eller ukjent barn, og inkluderer barnet i egen familie, for en kortere eller lengre periode. Mer informasjon om fosterhjem finner du på Bufdirs sider. 

Ønsker du å bli besøkshjem, beredskapshjem eller fosterhjem ta kontakt med fagleder for barnevernstjenesten Anne Grethe Solbu på telefon 917 34 738 eller mail anne.solbu@tjeldsund.kommune.no

Slik melder du i fra til barnevernet:

Du kan ringe oss, møte opp personlig eller bruke digitalt skjema under: 

Sende bekymringsmelding for privatpersoner

Dersom du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du melde fra til barnevernet.

Før du melder fra til barneverntjenesten om din bekymring, trenger du ikke være sikker på at noe er galt før du melder fra. Når du har sagt fra, er det er barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp og å avdekke om det er grunn til bekymring. De aller fleste som får hjelp av barnevernet, får hjelpen hjemme. Omsorgsovertakelse skjer bare i de mest alvorlige tilfellene.

Slik melder du fra:

Det anbefales at du bruker det digitale skjemaet for sikker og effektiv innmelding til barnevernstjenesten. Dersom du ikke har mulighet til å bruke det digitale skjemaet eller hvis du vil være anonym overfor barnevernet, kan du laste ned et meldingsskjema (Word) som du fyller ut og sender i posten til barneverntjenesten i kommunen. 

Som privatpersoner har vi et moralsk ansvar for å melde fra dersom vi er bekymret for et barns omsorgssituasjon, men ikke et juridisk ansvar, slik offentlig ansatte har. Hvis du er usikker på om din bekymring er alvorlig nok, kan du drøfte saken anonymt med barneverntjenesten. Du kan være anonym når du melder.  I mange barnevernssaker er det foreldre eller ungdom selv som tar kontakt med barneverntjenesten.

Eksempler på bekymringer som bør meldes til barneverntjenesten:

• Når du ser at et barn ikke får dekket grunnleggende behov for omsorg, trygghet, mat og stell
• Når du ser at et barn er uten tilsyn av voksne og virker skremt og engstelig
• Når et barn forteller at det ikke har det bra sammen med sine omsorgspersoner
• Når du har mistanke om at et barn blir utsatt for fysisk/psykisk mishandling eller seksuelle overgrep
• Når du er bekymret for at barnets omsorgspersoner har rusproblemer
• Når du er bekymret for at barnets omsorgspersoner har psykiske problemer og det påvirker omsorgssituasjonen til barnet
• Når barnet viser en atferd som gjør deg bekymret
• Når du som barnets omsorgsperson er sterkt bekymret for barnet ditt

Slik melder du i fra til barnevernet:

Du kan ringe oss, møte opp personlig eller bruke digitalt skjema under: 

Sende bekymringsmelding - offentlig ansatt eller fagperson

Offentlig ansatte og fagpersoner med taushetsplikt kan ha plikt til å melde fra til barnevernet i kommunen. Meldeplikten inntrer først i de mer alvorlige tilfellene: når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Hvem har meldeplikt?

Meldeplikten gjelder for ansatte i alle offentlige instanser og tjenester. Den gjelder også hvis du jobber i en organisasjon eller privat virksomhet som utfører oppgaver for det offentlige. I tillegg har flere yrkesgrupper en tilsvarende meldeplikt. Det gjelder blant annet psykologer, sykepleiere, tannleger, jordmødre, fysioterapeuter, ansatte ved familievernkontorer og meklere i ekteskapssaker.

I hvilke tilfeller gjelder meldeplikten?

Alle offentlig ansatte har taushetsplikt. I tillegg har en rekke yrkesutøvere profesjonsbestemt taushetsplikt. Meldeplikten tilsidesetter denne taushetsplikten når ett eller flere av vilkårene i barnevernloven er oppfylt:

Meldeplikten inntrer først når du har grunn til å tro

• at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt
• at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling
• at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring
• at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel

Meldeplikten inntrer også når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd.

Du må selv gjøre deg kjent med vilkårene for å melde bekymring til barnevernet og selv vurdere om plikten til å melde er utløst. Les mer om meldeplikten i barnevernsloven og saksbehandlingsrundskrivet.

Du har et personlig ansvar for taushetsplikten og for meldeplikten

Du har et personlig ansvar både for taushetsplikten og for meldeplikten. Dere kan ha rutiner på arbeidsplassen som sier at det er nærmeste leder eller andre som skal melde inn bekymringen. Du har likevel et personlig ansvar for at barnevernet får beskjed.

Hvis foreldrene samtykker, kan du sende bekymringsmelding selv om vilkårene for meldeplikt ikke er oppfylt.