Tale på bautaer på Evenskjer, 8 mai 2021 - av veteran Pål Brodtkorb
Soldater, krigsseilere, sjøfolk, veteraner er alle ord brukt til å beskrive gjerningen til de fra Skånland som falt under- og etter krigen. Disse ordene relateres gjerne til mennesker som har/hadde tatt et valg- et valg om å ofre sitt eget liv for noe større- om nødvendig.
La oss aldri glemme disse menneskene bautaen bak meg er til minne om, som satte friheten foran sitt eget liv. La oss heller aldri glemme at okkupasjon gjør noe med mennesker. Gjør noe med deres kjærlighet til sitt land, så mye at de er villige til å ofre sitt eget liv.
Det kan og være til ettertanke at i mang ei bygd og by i dette langstrakte er reist tilsvarende bautaer til minne om falne under 2. Verdenskrig- og i operasjoner i nyere tid. Noen 100 meter bak oss, på kirkegården er det en commonwealth war grave. Det er Mangt et liv som har gått tapt i kampen om fred og frihet, på norsk jord og på fremmed jord.
Blant oss som står her på gresset i dag er det flere som har vært i tjeneste for fedrelandet- i fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner og i krig. På landsbasis er det mer enn 100 000 norske kvinner og menn som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i over 40 land, i fire verdensdeler – i nesten hundre forskjellige operasjoner.
Vi skal i dag ofre en tanke til de mange veteraner fra Skånland som kom hjem fra krig og fredsbevarende operasjoner med livet i behold- men med skader og men.
Vi skal ofre en tanke til de som kom hjem med minner, bilder på netthinnen og psykiske traumer de gjerne skulle vært foruten. De som «bare blei borte» som vi hverken høre i fra eller ser i hverdagen, de som sitt hjemme med angst for å gå på butikken – og som må mote sæ opp med ei ½ flaske sprit, for å ta opp telefonen for å ringe en venn.
I dag, 8. mai 2021 har vi styrker på plass i Afghanistan, Irak, Midt-Østen, Mali, Sør Sudan og Litauen- i meget skarpe oppdrag. De er i krig, og utsetter seg selv for fare og risiko på våre vegne- Med det norske flagget på armen. For mange Nordmenn kan det synes nærmest uviktig å kjempe en kamp under fjerne himmelstrøk for kongeriket, men for en soldat er det viktig å være lojal til Konge, Storting og regjering.
Isak Hoel
var prest i Skånland hadde kone og tre barn. I begynnelsen av krigen ble han innkalt til tjeneste som feltprest på hospitalskipet Dronning Maud. Isak Hoel omkom da båten blei bombet av tyske fly i Gratangen 1.mai 1940. Han var den eneste norske feltprest som omkom i krigen.
Håkon Andersen
var sjømann, som gjekk i land i England og begynte i den engelske marine. I marinen tok han utdanning som telegrafist. Han ble etter hvert radiotelegrafist på destroyeren Svenner. Håkon Andersen omkom i den engelske kanal på D-dagen 6 juni i 1944.
Asbjørn Grøneng
Startet sin krigs gjerning i motstandsbevegelsen, Asbjørn var med på Lofotraidet 4 mars 1941 der engelske styrker skulle drive tyskerne ut av Lofoten. Tilværelsen hans Asbjørn i Norge ble farlig etter dette og han tok seg over til England. I England gikk Asbjørn på krigsskole og ble løytnant i marinen. Han tjenestegjorde på destroyeren MS Flotilla. Asbjørn omkom 15 februar 1944 da båten gikk på en mine i den engelske kanal.
Etter at denne Bautaen bak meg ble reist 8 juni 1947 har ytterligere en Skånlending måttet gi livet som innsats for fred.
Jarle Warberg
ble den 18 april i 1979, drept i et granat angrep mot byen Ebel El Saqi, Libanon.
Han tjenestegjorde i NORBAT, UNIFIL. Jarle var den første Nordmann som ble drept i fredsbevarende tjeneste for FN. Lokal befolkningen i Ebel El Saqi deltok i minnemarkeringen og har siden æret Jarle med å kalle en gate i Saqi opp etter han. Det er også satt opp en minneplate på stedet der han ble drept.
I tillegg til disse fire som har gitt sitt liv i militær tjeneste for Norge skal vi også minnes de som var fra Skånland og som måtte bøte med livet på grunn av krigshandlinger under krigen.
I dag når vi skal legge ned en krans for de fire fra Skånland som har falt for Norge skal vi huske viktigheten av å bringe historien videre. Vi står her i dag i et fritt Norge, takket være en innsats uten sidestykke fra mang en Nordmann, og for noen- med det største offer- ens eget liv.
Ordfører Helene Berg Nilsen sin tale i Ramsund:
KJÆRE ALLE SAMMEN
FRIGJØRINGSDAGEN OG DEN NASJONALE VETERANDAGEN MARKERES OVER HELE LANDET HVERT ÅR DEN 8. mai.
HER MINNES VI DEM SOM HAR GITT SITT LIV FOR VÅR FRIHET OG SOM HAR GJORT OG GJØR EN INNSATS FOR Å VERNE VÅR FRED OG VÅRT DEMOKRATI.
8. MAI 1945 BLE NORGE IGJEN FRITT ETTER 5 ÅRS OKKUPASJON. SIDEN DA HAR NORSKE KVINNER, MENN OG BARN HATT GLEDEN AV Å LEVE UNDER FREDELIGE KÅR I ET FRITT OG SELVSTENDIG DEMOKRATI OG SIDEN DEN GANG HAR VI FEIRA FRIGJØRINGSDAGEN.
DETTE ER EN DAG SOM ALDRI GÅR UT PÅ DATO OG VI SKAL ALDRI GLEMME DE SOM GJENNOM SIN INNSATS OG VED Å GI SINE LIV, BIDRO TIL Å GI OSS FRIHETEN
VI BENYTTER DENNE DAGEN FOR Å HEDRE ALLE VETERANER FOR DERES INNSATS, FRA DE SOM KJEMPET UNDER ANDRE VERDENSKRIG OG TIL ALLE DE SOM HAR TJENESTEGJORT I FN’S FREDSBEVARENDE STYRKER OG ANDRE INTERNASJONALE OPERASJONER FRAM TIL I DAG.
VI HEDRER ALLE DEM SOM HA PÅTATT SEG RISIKOFYLTE OPPDRAG, HJEMME OG UTE, FOR T VI ANDRE SKAL FÅ LEVE I FRED OG TRYGGHET
SIDEN 1945 HAR OVER 120 000 NORDMENN TJENESTEGJORT I OVER HUNDRE FORSKJELLIGE INTERNASJONALE OPERASJONER, I OVER 40 LAND PÅ 4 KONTINENTER
DETTE ER EN STOR GRUPPE MENNESKER SOM HAR PÅTATT SEG ET VELDIG KREVENDE OPPDRAG.
SOM HAR UTSATT SEG FOR STORE BELASTNINGER OG I FLERE SITUASJONER RISIKERT SITT EGET LIV FOR Å REDDE ANDRES.
ALLE SOM REISER UT FOR Å SKAPE FRED GJØR DET PÅ VEGNE AV OSS ALLE
MANGE HAR BLITT UTSATT FOR EKSTREME PÅKJENNINGER BÅDE FYSISK OG PSYKISK
DE FLESTE KOMMER STYRKET HJEM – ANDRE HAR MÅTTET BETALE EN LANGT HØYERE PRIS
DAGENS MILITÆRE OPERASJONER SKJER SOM EN DEL AV INTERNASJONALT SAMARBEID
AKKURAT SOM ØUNDER ANDRE VERDENSKRIG
ALLE VETERANER VET AT FRIHETEN IKKE ER GRATIS, DEN KOSTER
DERFOR BRUKER VI DAGEN I DAG FOR Å MINNES ALLE SOM HAR OG HADDE MOT OG STYRKE NOK TIL Å KJEMPE FOR VÅRE VERDIER
FOR Å SIKRE VÅRT DEMOKRAT, VÅR SELVSTENDIGHET OG VÅR FRIHET
TUSEN TAKK FOR INNSATSEN OG GRATULERER MED DAGEN!
Orlogskaptein Dag Jensen sin tale i Ramsund:
Veteraner, Ordfører, Sjef Ramsund Orlogsstasjon og kjære alle sammen velkommen til denne markeringen av Frigjørings- og veterandagen 8. mai.
Vi er samlet her i dag for å feire frigjøringen av Norge etter 5. år med tysk okkupasjon, men vi er også samlet her for å hedre alle landets veteraner!
Og vi står nå ved siden av ankeret til Panserskipet Norge som har fått sin plass her for at vi ikke skal glemme vår historie og for å hedre alle de som gav sitt liv og de som kjempet for at vi skulle bli et fritt land igjen.
Den 9. april 1940 seilte en styrke på 10 tyske jagere inn Ofotfjorden. I Narvik lå de to norske panserskipene Norge og Eidsvold for å verne om vår nøytralitet. Da den tyske flåten nærmet seg Narvik ble det sendt et tysk sendebud om bord på panserskipet Eidsvold med beskjed om at de var kommet for å hjelpe oss med å bevare vår nøytralitet og de stilte bestemte krav til skipssjefen som han måtte innfri for å unngå kamp.
Skipssjefen kommandørkaptein Odd Isaachsen Willoch nektet å gå med på disse tyske kravene og begynte å gjøre skipet klar til kamp. I det sjøslaget som deretter ble utkjempet ble både Eidsvoll og Norge senket og av en total besetning på 374 mann var det kun 98 mann som overlevde.
Narvik og Norge ble så okkupert av tyske styrker. Men allerede den 28. mai 1940 ble faktisk Narvik gjenerobret av norske og allierte styrker. Men da det var behov for de allierte styrkene andre steder i Europa, ble disse trukket ut og de norske styrkene ledet av generalmajor Carl Gustav Fleischer hadde da ikke noe annet valg enn å legge ned våpnene og Narvik ble overgitt til den tyske okkupasjonsmakten igjen den 8. juni 1940.
Men de hadde med dette vist at de tyske styrkene slett ikke var uovervinnelige.
Så gikk det som vi vet slag i slag frem til at tyskerne ble beseiret og at Norge igjen ble et fritt land den 8. mai 1945.
For min generasjon og dere som er yngre enn meg er fred og frihet en selvfølge de fleste av oss tar for gitt. Og det er naturlig fordi vi ikke er vant til en annen hverdag. Vi er så heldige at vi bor i et fredelig hjørne av verden i et demokratisk land og det er for oss veldig vanskelig å se for oss en situasjon der det skulle være krig i landet vårt.
Derfor er det spesielt viktig at vi som lever i dag tar med oss historien vår, lærer av den og ikke glemmer hva som har skjedd.
De fleste av oss som står her i dag vil jeg tro kjenner noen som levde under den andre verdenskrigen. Jeg husker mine foreldre fortalte historier fra krigen for mine søsken og meg da jeg var yngre. Det var spennende historier å høre på, men da var historiene litt uvirkelige og veldig fjerne. Men etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg reflektert litt mer rundt dette og selv om det nå er 76 år siden frigjøringen er dette en meget kort tid sett i et historisk perspektiv.
Og går man tilbake i historien har det ikke vært et eneste århundre siden vikingetiden der Norge ikke har vært involvert i en krig.
Vi har de senere år av og til kunne lese om at det skal være en sviktende oppslutning og engasjement for demokratiet som styreform blant ungdommen. Og vi opplever stadig oftere trusler og forakt ovenfor våre politikere som er gitt i ansvar å styre landet på våre vegne.
Den 22. juli 2011 opplevde vi også et direkte angrep rettet mot demokratiet vårt.
Og om vi tenker litt nærmere på det kan demokratiet virke som en meget ineffektiv og kostbar måte å styre landet vårt på. Valg hvert 2. år, mange politikere, byråkrater, konsulenter og kommunikasjonsrådgivere som skal ha lønn. Alle lovendringer og forskrifter skal ut på høringsrunder osv osv. Det kunne vært veldig fristende å velge en klokt og fornuftig person som vi alle stoler på til å bestemme over oss. Tenk så enkelt det hadde vært!
Men jeg vil advare dere! Dette er livsfarlige tanker vi ikke kan tillate oss å få grobunn i samfunnet vårt. Frigjøringsdagen 8. mai 1945 var med ett unntak et resultat av at den frie demokratiske delen av verden beseiret diktaturet.
Og alternativet til demokrati er diktatur og det fins vel ikke mange eksempler i verdenshistorien der diktaturet har vært en god styreform for folk flest.
Unntaket jeg nevnte i stad var den formidable innsatsen og støtten Sovjetunionen ga oss i kampen mot nazistene.
Veteraner:
I tillegg til å feire frigjøringen er 8. mai også en dag der vi skal hedre våre veteraner. Hva er så en veteran er det kanskje noen av dere som tenker?
Jo en veteran er ikke bare en som har kjempet mot den tyske okkupasjonsmakten under krigen, men en veteran er enhver som har reist ut i tjeneste for Norge i internasjonale operasjoner.
Selv om det ble fred i Norge 8. mai 1945 må vi dessverre i si at det ikke har vært situasjonen i resten av verden.
Etter 2. verdenskrig har over 120 000 nordmenn tjenestegjort i nesten hundre ulike internasjonale operasjoner i over 40 land og i fire verdensdeler.
Dette er nordmenn som i mange tilfeller med livet som innsats har reist ut med det norske flagget på skuldra for å bistå det internasjonale samfunnet i et forsøk på å skape en fredeligere verden.Og det er dessverre mange av oss som kjenner noen som er blitt skadet eller kjente noen som har gitt sitt liv for fedrelandet under slik tjeneste.
Jeg er selv en veteran og har hatt gleden av å delta på to internasjonale operasjoner. Jeg har hatt et år som FN observatør i Libanon og deltatt på Operasjon Triton ifm internasjonal yttergrensekontroll i Middelhavet.
De gangene jeg har vært ute i internasjonal tjeneste har jeg følt meg veldig godt ivaretatt av Forsvaret, både før, under og etter operasjonen. Og jeg mener at Forsvaret og samfunnet i dag har et meget godt opplegg og et sterkt fokus på å ivareta alle veteraner.
Mange kommuner har utarbeidet egne veteranplaner og NAV har opprettet et eget kompetansemiljø for veteransaker.
Men det har dessverre ikke alltid vært slik at veteranene er blitt ivaretatt på en skikkelig måte. Går man noen år tilbake så var det ikke noe apparat som stod klar da veteranene kom tilbake til Norge etter endt tjeneste. Mange hadde opplevd traumatiske hendelser under tjenesten og det har vært og er vanskelig for enkelte å tilpasse seg en normal hverdag igjen.
Den beste måten å bearbeide slike hendelser er å ha noen å prate med. Men det kan være veldig vanskelig for mange å prate om dette til familie og «sivile» venner da disse ikke har noen god forutsetning for å forstå det veteranene har opplevd da de ikke har vært i noen lignende situasjoner selv.
Derfor er arbeidet som blir gjort av veteranforeningene som Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner og Veteranforbundet SIOPS veldig viktig og prisverdig. Her kan veteranene få kontakt og sosialt samvær med hverandre og de kan få hjelp og støtte.
Så i dag 8. mai vi skal feire vår frihet og hedre våre veteraner som har bidratt og fortsatt bidrar i internasjonale operasjoner.
Så Gratulerer så mye med Frigjørings- og Veterandagen alle sammen!
Avslutningsvis vil jeg legge ned en krans ved ankeret til panserskipet Norge for å minnes og hedre alle de som under og etter krigen har gitt sitt liv for at vi i dag skal kunne leve i et fritt og fredelig land!
