Her er Helene Berg Nilsen sin tale:
I fjor mottok du Regjeringens minnemedalje for din innsats under den andre verdenskrig. Og i 2018 fikk du og din bror Ludvik tildelt krigsseilermedaljen «Evig takknemlig 1939-1945».
I dag hedres du på nytt.
Convoy Cup er en internasjonal stiftelse med utgangspunkt i Halifax, Canada til minne om konvoifarten over Atlanteren under andre verdenskrig og alle sjøfolkene som mistet livet sitt på havet. Jeg har med to medaljer og diplomer som takk for din innsats under krigen.
For meg som ordfører er det en stor ære å overrekke medaljer og diplom.
Bakgrunn om Oluf
Oluf Johnsen ble født 24. mai 1922. Han og broren Ludvik vokste opp på slektsgården Helleren i Kåvan i Grovfjord i Skånland kommune i Troms. Begge foreldrene er registrert som samer og samisktalende i folketellinga for 1910.
Under krigen rømte Oluf og broren Ludvik til Sverige. Dette skjedde etter en razzia høsten 1943 der tyskerne lette etter våpen og radioer i Grovfjord.
Tyskerne hadde med seg en liste med navn på alle mennene i bygda. De to guttene var i 20-årene, og fryktet at de kunne bli arrestert og tvangsutskrevet til tysk tjeneste.
Brødrene la ut på ski gjennom Vassdalen over fjellene til det nøytrale Sverige, hvor de meldte seg for svenske myndigheter.
Oluf og Ludvik ble i Sverige i ni måneder og tjenestegjorde i de norske militærstyrkene i Sverige, som ble kalt militær- eller havnepoliti.
Deretter reiste brødrene til Bromma med tog og derfra med fly til Glasgow og videre med tog til London.
Brødrene gjennomførte syv ukers krigsskole i London, før deres veier skiltes ad.
De to traff ikke hverandre igjen før etter den tyske kapitulasjonen.
Oluf ble stasjonert på et minesveiperfartøy tilhørende den norske marines 3. minesveiperdivisjon. Deres arbeidsområde var for en stor del den engelske kanal og franskekysten, med oppdrag å rydde farvann for tyske sjøminer, som fantes i store mengder.
