Prosjektleder har vært Birgit Marskar Larsen, som sammen med leder i Nova turlag, Jan Arne Haugland, har stått på, og jobbet aktivt med prosjektet i mange år. De har hatt med seg en hel rekke frivillige, som også har bidratt til dette flotte prosjektet.
Ordfører i Tjeldsund, Helene Berg Nilsen, stod for den offisielle åpningen ved å sage over ei grein på ei buske, som stod inntil grillhytta.
Historiker Gunnar Johansen fortalte om Sollia som skolested, og ga tilhørerne et interessant og nyttig tilbakeblikk på hva området har vært benyttet til. Lengre ned i artikkelen kan hele Gunnar Johansen sitt foredrag leses. Vi takker så mye for at han deler av sin lokalhistoriske kunnskap.
Det er mange økonomiske bidragsytere til prosjektet; Grovfjord grunneierlag, HLK Produksjon (nå Nordkraft), Nova Turlag, Fjordsmolt, Fiskefondet m.fl. Disse har bidratt til at området nå fremstår som en perle. Her finnes grillbu, toalett, bålgruve, benker, opparbeidet uteområde m.m.
Det er med stor respekt og glede vi ser det fantastiske arbeidet som prosjektgruppa og dugnadsfolk har ytt, slik at Sollia friluftsområde har blitt et nydelig friluftsområde, godt tilrettelagt for alle brukere.
På kulturhistorisk grunn - Sollia, av historiker Gunnar Johansen, Grovfjord:
Ibestad kommune, som Grovfjord da tilhørte, eide en idyllisk eiendom på østsida av Saltvannet, med det naturgitte navnet Sollia. Her bygde kommunen et prektig skolehus – Saltvann skole. I 1892 stod skolen klar til å ta imot alle skoleelevene i Indre Grovfjord. Dette var ei oppfølging av skoleloven for allmueskolen på landsbygda, som kom i 1860, og som slo fast at den gamle omgangsskolen skulle avvikles, og dersom det var fleire enn 30 elever i skolekretsen, skulle det bygges et skolehus. Videre sa loven at lærerne måtte ha godkjent utdanning fra seminar eller lærerskole.
I 1889 kom en ny skolelov som døpte skolen om fra allmueskole til folkeskole. Skolen skulle være for alle lag av folket, ikke bare for allmuen, og fagkretsen og skoletida blei utvida. 2-delt skole var fra nå av hovedregelen på landsbygda, og Saltvann skole var 2-delt.
Fram mot år 1900 blei det oppført over 2600 skolehus i Norge, de fleste etter samme plan – ett klasserom, ett lærerrom (også kalt avtredelsesrom for læreren) hvor skolemesteren kunne oppholde seg, samt en liten gang.
Ibestad kommune bygde ett eller to skolehus hvert år på 1890-tallet – alle støpt i samme form, med få unntak.
Skolehuset her på Sollia var ett unntak.
Dette skolebygget var oppført i en og en halv etasje – og inneholdt lærerleilighet! Det var enestående, det eneste skolehuset i Grovfjord med lærerbolig – i ei veiløs bygd langt unna maktens sentrum!
I første etasje, i skoledelen, var det ett klasserom, avtredelsesrom for læreren, gang og vindfang. Lærerleiligheta hadde egen inngang: Fra gangen var det dører til et lite spiskammers, kjøkken, stue og et soverom, og ei smal og bratt trapp opp til loftet. På loftet var det 3 soverom. Det var dør fra kjøkkenet og inn til klasserommet.
Det var ikke kjeller under skolen, heller ikke innlagt vann. Vann blei henta fra en brønn ved en bekk like ovafor skolen (og fra Saltvannet). Ei vannbøtte med ei ause oppi stod i gangen utafor klasserommet. Alle elevene drakk av samme ausa. Når det var kaldt om vinteren og vannet kunne fryse, blei vannbøtta plassert i klasserommet. Etter krigen blei vannbøtta bytta ut med en liten vanntank/cisterne med tappekran. Det var pedellen sin jobb å fylle cisternen hver morgen. Det var heller ikke mulig å varme vann – uten vedkomfyr, etasjeovnen til oppvarming av klasserommet var ikke egna til å varme vann.
Astafjord kommune blei utskilt fra Ibestad i 1926. I et referat fra Astafjord skolestyre fant jeg dette:
10.10.1936 behandla skolestyret et skriv fra formannen i skolekretsen, Henrik L. Olsen, der han foreslo at en måtte kjøpe ovn til oppvarming av vann til skolen. Han hadde en ovn «på handa». Skolestyret vedtok: Hvis ovn kan skaffes for den av Henrik L. Olsen nevnte pris kr. 10,00 pluss oppsetningsomkostninger, bemyndiges han å anskaffe denne og få den oppsatt.
Lærerjord
Læreren kunne ta i bruk heile eiendommen Sollia, også jordteigen som lå like ovafor skolen. På Nesmo i Kovan lå en annen eiendom som læreren ved Saltvann skole disponerte. Disse eiendommene blei kalt «lærerjord» og blei brukt til slåttemark og vedhogst.
(Lærerjorda på Nesmo i Kovan solgte kommunen til Ole E. Johnsen i 1936. Sammen med to andre husstander måtte han og familien da flytte fra Nova etter at deler av Novatinden raste ut i slutten av januar dette året. Salgssummen var 1500 kr, og pengene blei øremerka til reparasjon og vedlikehold av lærerboligen på Saltvann skole.)
Det blei også bygd en fjøs og et uthus med utedo, vedskjå – og kullbinge.
(Iallfall to av lærerfamiliene som bodde på Sollia hadde husdyr – ku, geiter og sauer.)
Lang, lang skolevei – og veiløse bygder
Fra 1892 til 1898 var det bare en skole i Indre Grovfjord, og alle skolebarna i Indre Grovfjord måtte gå på skole på Sollia. Etter at Laberg skole kom i drift i 1898, søkte barna fra Nova, Marskard, Åsen og Tortenvik til Laberg-skolen.
(Veien Grov – Sletta var ferdig i 1930. Strekninga fra Helleren til Åsen blei bygd i tidsrommet 1930 – 1940, og Oppdal – Kovan i årene 1935 – 1940. Framkomstmidlene var hest og vogn/slede, robåter, ski og «apostlenes hester»).
Skoleforsømmelse uten gyldig grunn
Ikke rart at det var stort skolefravær, eller skoleforsømmelse, som det blei kalt. I løpet av et skoleår kunne enkelte elever ha et ugyldig fravær på opptil 5 uker. Ett skoleår varte i 12 uker á 30 timer (småskolen), og 12 uker á 36 timer (storskolen). Skoleforsømmelser uten gyldig grunn var ofte ei sak på skolestyremøtene.
1) Foresatte fikk først ei formaning, så en advarsel/irettesettelse.
2) Hjalp ikke dette/hadde eleven fortsatt ugyldig fravær, måtte foreldrene betale mulkt, som varierte fra 10 kr til 30 kr. (Vedtak i skolestyret angående en elev i 1. klasse som ikke møtte på skolen i 26 dager: Da gutten nu har begynt skolen, vil man inntil videre la forholdet passere.)
Interneringsgodtgjørelse
Vedtak i skolestyret i 1927: Interneringsgodtgjørelse tilståes inntil videre til skolebarnene fra Nova, Minde og Krokelv med kr. 0,50 pr. natt.
Skyssgodtgjørelse (Hesteskyss)
Vedtak i 1932: For skolebarn fra gårdene Nova, Minde og Krokelv – 40 øre pr. elev pr. skoledag. Elever fra gårdene Tortenvik, Åsen, Marskard og Kovan fikk det samme etter at foreldrene klaga.
Saltvann skole – møtelokale, foreningslokale, grendehus, kulturhus
Skolehuset blei benytta til mange formål/tilstelninger/arrangement:
- UL «Solhverv», (1926), møter, festlige sammenkomster.
- Indre Grovfjord Arbeiderungdomslag, (ca. 1934), møter festligheter.
- Indre Grovfjord sanitetsforening (1934), kaffekvelder, festligheter.
- Saltvann sanitetsforening (1940), kaffekvelder, festlige arrangement.
- IL «Midnattsol» (1939) / Grovfjord IL fra først på 1950-tallet: møter, sammenkomster med underholdning, fester – og til skirenn (start/mål/premieutdeling).
Garasje på Sollia
I 1946 kjøpte lærer Jens Holand personbil, en Chevrolet 1931-modell. Han bygde da garasje på eiendommen.
Saltvann skole lagt ned – høsten 1957
Saltvann nye skole på Bakkejord blei tatt i bruk i slutten av oktober 1957. Da blei alle elevene i Indre Grovfjord skyssa hit. Læreren, Arne Lomås med familie bodde i lærerleiligheta på Sollia til 1959. De flytta da inn i eget hus på Helleren.
Grovfjord IL overtok det gamle skolehuset, utførte litt vedlikehold m.m., men forfallet bare tiltok. Sist på 1970-tallet blei skolen revet – av Skånland Røde Kors Hjelpekorps. Materialene skulle brukes til et korpslokale på Revelvhøgda. Byggeplanene blei stansa – ingen byggetillatelse.
Harald Løvmo fikk materialene som var brukbare – til å bygge hytte i Snubba.
Lærere og lærerfamilier på Sollia
(Ufullstendig oversikt)
- Peder M. Vassbotn 1893 – 1895 (fra Volda, enslig)
- Jens K. Borgan 1898 – 1915 (fra Vikna, familie med 8 barn)
- Jens Holand 1924 – 1955 (fra Kasfjord, familie med 6 barn)
- Arne Lomås 1956 – 1957 (fra Kjønna, familie med 4 barn, fortsatte som lærer på nye Saltvann skole)
Foto: Janne Johansen
